ADD (SVIKT I OPPMERKSOMHET OG KONSENTRASJON)

Forskjellen er større enn en bokstav

ADHD har de fleste hørt om, men mange vet ikke at det også er noe som heter ADD. Ved ADD er ikke hyperaktivitet en del av sykdomsbildet, og det gjør det vanskeligere å fange opp de som har sykdommen. Mange skjønner ikke at dette er en sykdom. Konsekvensen er at de som lider, ikke blir fulgt opp slik at de får en diagnose og behandling. De lærer seg ofte selv strategier for å mestre plagene.

Den glemsomme og ufokuserte

En med ADD er gjerne bare den glemsomme. Den som ikke husker det som er avtalt, og som ikke klarer å følge med i timen når temaet ikke oppleves som svært interessant. Det er vanskeligere å fange opp de som kun har svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon. De lager ikke noen problemer i klassen og avbryter ikke i upassende situasjoner, de blir derfor ikke alltid sett. Vår erfaring er at de ikke like ofte blir henvist til spesialist.

Voksne er også rammet

Men ADD er ikke en lidelse som bare knyttes til tidlige år. Når kravene hardner, er vår erfaring at de med ADD-symptomer faller mer og mer ut. Ofte blir karakterene på videregående skole gradvis dårligere. Det er ikke fordi sykdommen er blitt verre, men fordi kravene til kunnskapsnivå blir høyere. Og det er først da man ofte ser at det kommer tydelig svikt i funksjonsnivået. Og det stopper ikke der. ADD er en lidelse som gjerne varer livet ut hvis du har symptomer i tidlig voksen alder.

Tilpasser seg

Det er liten forskjell på unge voksne med ADD og voksne med ADD, bortsett fra at jo eldre de blir, jo bedre kan de ha tilpasset seg de problemene de sliter med. De har bygget erfaring i hvordan de skal takle hverdagen og vet at de for eksempel fungerer bedre hvis de ikke gjør mange ting samtidig. Mange er flinke til å lage huskelister. Eldre har kanskje på egenhånd lært seg mange av de kognitive teknikkene som brukes i behandling, men de kan likevel ha utbytte av ytterligere terapeutiske tiltak og av medikamentell behandling.

Vi hører ofte om personer som forteller om at de gjorde det bra på grunnskolen, de fikk gode karakterer. Men når man spør nærmere, fremgår det da svært ofte at de brukte mange ganger så lang tid på skolearbeidet som medelevene. Og at foreldrene fulgte opp nesten hver eneste detalj slik at skoleoppgaver ble utført og levert til fristen. Funksjonstapet i skolesammenheng vil således ikke kunne bli bekreftet fra lærere da disse elevene tilsynelatende er godt fungerende. Men når strukturen og den intense hjelpen med skolearbeid fra foreldre opphører, for eksempel ved studier, blir symptomene ofte godt synlige, og mange søker først da hjelp for sine plager. Dessverre blir mange av disse avvist hos fastlegen hvor de ofte blir avfeid med at man hadde så gode karakterer og derfor ikke kan ha noen diagnose.

Funksjonsvansker

De konstante plagene medfører ofte betydelige funksjonsvansker, som lavt selvbilde, lærevansker, problemer på jobb, sosialt og i forhold. Noen av funksjonsvanskene man kan få er for eksempel at man overlater til andre at ting gjøres for seg i familien. I jobb kan det være vansker med å utføre pålagte arbeidsoppgaver, ineffektivitet, og forsentkomming. På skole/studier er det ofte utfordringer med å ta notater, fullføre skoleoppgaver, utnytte sitt potensiale, og varierende karakterer. Det kan også være vansker med å komme seg tidsnok ut av huset, komme seg i seng, søvnproblemer, store utfordringer med husarbeid. Selvbilde blir ofte redusert; man føler seg frustrert over seg selv og føler at man ikke strekker til. Det finnes forskjellige grader av vanskene, og ikke alle har alt på en gang.

Fra ADHD til ADD

Det kan være vanskeligere å skille lidelsene fra andre lidelser etter at man er blitt voksen. Da er ofte hyperaktivitetssymptomer gått noe tilbake. En med ADHD i barndommen vil således kunne ende opp med ADD i voksen alder. Det kan i ungdomstiden også ha tilkommet periodiske depresjonssymptomer innenfor det bipolare spektrum som vanligvis også periodevis vil gi svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet.

Symptomer på ADD (alle eksemplene må ikke være tilstede):

Flere symptomer på uoppmerksomhet som er vedvarende og tilstrekkelig alvorlige til å ha en direkte negativ innvirkning på studier, arbeid eller sosial fungering, er blant de vesentligere komponentene. Symptomene tilhører typisk følgende grupper:

• Å ha vansker med å opprettholde oppmerksomhet på oppgaver som ikke gir høy grad av stimulering eller belønning, eller som krever vedvarende mental innsats; mangel på oppmerksomhet på detaljer; å gjøre slurvefeil i skole- eller arbeidsoppgaver; å ikke fullføre oppgaver.
• Å bli lett distrahert av ytre stimuli eller tanker som ikke er relatert til oppgaven; ofte virke som om man ikke lytter når man blir snakket til direkte; ofte fremstå som om man dagdrømmer eller har tankene et annet sted; skifter samtaleemne når det blir kjedelig.
• Å miste ting; å være glemsk i daglige aktiviteter; å ha vansker med å huske å gjennomføre kommende oppgaver eller aktiviteter i hverdagen; å ha vansker med å planlegge, håndtere og organisere skolearbeid, administrative oppgaver og andre aktiviteter; begynner på flere ting uten å fullføre; kommer for sent / klarer ikke å holde tidsfrister (de som er veldig redd for kritikk og negativ oppmerksomhet kan komme for tidlig til avtaler); tidssans og evnen til å beregne tid er dårlig. Selv om de pliktoppfyllende «flinke pikene» kommer mer enn tidsnok til avtaler, opplever de allikevel at det er svært hektisk og travelt ut døra.

Merk: Uoppmerksomhet kan være mindre tydelig når personen er engasjert i aktiviteter som gir intens stimulering og hyppige belønninger. Hyperfokus på spennende og interessante oppgaver er vanlig.

Kriterier for diagnose

Minst 5 av symptomene over må være tilstede, noen symptomer må også ha vært tilstede i barndom. For at diagnose skal stilles må det også foreligge funksjonsvansker på flere områder (for eksempel arbeid eller hjemme). Symptomene over må også medføre betydelige plager eller svekkelse i sosial, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Det skal videre alltid avklares at det ikke er andre årsaker til symptomene, for eksempel angst eller depresjon, effekten av et stoff (f.eks. kokain), medisiner (f.eks. astmamedisiner, stoffskiftemedisiner), abstinenser av rusmidler/legemidler, og at de ikke er forårsaket av en sykdom i nervesystemet. Symptomene kan heller ikke bedre forklares av andre forhold, som psykososiale stressfaktorer eller miljømessige belastninger..

Hyperaktivitet og impulsivitetssymptomer kan også forekomme ved ADD

Det er viktig å merke seg at en med ADD også kan ha enkelte av hyperaktivitets- og impulsivitetssymptomene man forbinder med ADHD. Dette kan være at vedkommende er utålmodig (hyperaktivitets-symptom) og litt impulsiv, for eksempel å buse ut med svar før spørsmål er ferdigstilte. Faktisk kan man ha opptil 4 hyperaktive symptomer samtidig og allikevel kun få diagnosen ADHD, overveiende uoppmerksom presentasjon (ADD). Les mer om ADHD her.

Les om behandling for ADD og ADHD her.

Om diagnosebeskrivelsene, ICD-10 (WHO), DSM-5 (USA)

Det finnes to ulike diagnosesystem (DSM-5 og ICD-10) med litt ulike kriterier for diagnoser, noe som kan gjøre betegnelsene uklare. Blant folk flest brukes betegnelsene ADHD og ADD. Imidlertid er ADHD (fra USA) eller ADD ikke noen formelle diagnoser i ICD-10 som brukes i Norge, i Norge heter dette formelt hyperkinetisk forstyrrelse. Ettersom diagnosesystemet i Norge er fra 1993 er heller ikke andre tilstander enn ren ADHD med både hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet direkte definert.

Ettersom kriteriene for diagnose blir endret i ICD-11 som kommer snart, har Helsedirektoratet bestemt at vi i Norge allerede fra desember 2021 skal benytte de amerikanske kriteriene hvor antall symptomer som voksen er redusert fra 6 til 5 for svikt i oppmerksomhet og hvor man ser samlet på hyperaktivitet/impulsivitet hvor 5 kriterier må være oppfylt.

Det skal frem til ICD-11 blir lansert i Norge brukes kun en kode, F90.0. Og tilstanden skal betegnes: