ADD (SVIKT I OPPMERKSOMHET OG KONSENTRASJON)

Forskjellen er større enn en bokstav.

ADHD har de fleste hørt om, men mange vet ikke at det også er noe som heter ADD. Ved ADD er ikke hyperaktivitet en del av sykdomsbildet, og det gjør det vanskeligere å fange opp de som har sykdommen. Mange skjønner ikke at dette er en sykdom. Konsekvensen er at de som lider, ikke blir fulgt opp slik at de får en diagnose og behandling. De lærer seg ofte selv strategier for å mestre plagene.

Den glemsomme og ufokuserte

En med ADD er gjerne bare den glemsomme. Den som ikke husker det som er avtalt, og som ikke klarer å følge med i timen når temaet ikke oppleves som svært interessant. Det er vanskeligere å fange opp de som kun har svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon. De lager ikke noen problemer i klassen og avbryter ikke i upassende situasjoner, de blir derfor ikke alltid sett. Vår erfaring er at de ikke like ofte blir henvist til spesialist.

Voksne er og rammet

Men ADD er ikke en lidelse som bare knyttes til tidlige år. Når kravene hardner, er vår erfaring at de med ADD-symptomer faller mer og mer ut. Ofte blir karakterene på videregående skole gradvis dårligere. Det er ikke fordi sykdommen er blitt verre, men fordi kravene til kunnskapsnivå blir høyere. Og det er først da man ofte ser at det kommer tydelig svikt i funksjonsnivået. Og det stopper ikke der. ADD er en lidelse som gjerne varer livet ut hvis du har symptomer i tidlig voksen alder.

Tilpasser seg

Det er liten forskjell på unge voksne med ADD og voksne med ADD, bortsett fra at jo eldre de blir, jo bedre kan de ha tilpasset seg de problemene de sliter med. De har bygget erfaring i hvordan de skal takle hverdagen og vet at de for eksempel fungerer bedre hvis de ikke gjør mange ting samtidig. Mange er flinke til å lage huskelister. Eldre har kanskje på egenhånd lært seg mange av de kognitive teknikkene som brukes i behandling, men de kan likevel ha utbytte av ytterligere terapeutiske tiltak og av medikamentell behandling.

Vi hører ofte om personer som forteller om at de gjorde det bra på grunnskolen, de fikk gode karakterer. Men når man spør nærmere fremgår det da svært ofte at de brukte mange ganger så lang tid på skolearbeidet som medelevene. Og at foreldrene fulgte opp nesten hver eneste detalj slik at skoleoppgaver ble utført og levert til fristen. Funksjonstapet i skolesammenheng vil således ikke kunne bli bekreftet fra lærere da disse elevene tilsynelatende er godt fungerende. Men når strukturen og den intense hjelpen med skolearbeid fra foreldre opphører, for eksempel ved studier blir symptomene ofte godt synlige, og mange søker først da hjelp for sine plager. Dessverre blir mange av disse avvist hos fastlegen da de ofte blir avfeid med at man hadde så gode karakterer og kan derfor ikke ha noen diagnose.

Fra ADHD til ADD

Det kan være vanskeligere å skille lidelsene fra andre lidelser etter at man er blitt voksen. Da er ofte hyperaktivitetssymptomer gått noe tilbake. En med ADHD i barndommen vil således kunne ende opp med ADD i voksen alder. Det kan i ungdomstiden også ha tilkommet periodiske depresjonssymptomer innenfor det bipolar spektrum som vanligvis også periodevis vil gi svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet.

Symptomer på ADD, eksempler på symptomet med liten skrift (alle eksemplene må ikke være tilstede på samme punkt):

• Lite oppmerksom på detaljer eller gjør ofte slurvefeil
• Må arbeide langsomt for å unngå å gjøre feil
• Leser ikke instruksjoner nøye
• Er dårlig i arbeid med detaljer
• Bruker for mye tid til detaljer
• Graver seg ned i detaljer
• Jobber for raskt og gjør derfor feil
• Vansker med å holde på oppmerksomheten i forbindelse med arbeidsoppgaver
• Klarer ikke opprettholde oppmerksomheten over tid på oppgaver, med mindre temaet oppfattes som svært interessant
• Blir raskt avledet av egne assosiasjoner/tanker
• Har vansker med å se en film ferdig eller å lese en bok, med mindre temaet oppfattes som svært interessant
• Går fort lei, med mindre temaet oppfattes som svært interessant
• Spør om ting som allerede har vært diskutert
• Hører ofte ikke etter når man blir tilsnakket direkte
• Er drømmende eller fraværende
• Vansker med å konsentrere seg om en samtale
• Vet i etterkant ikke hva samtalen dreide seg om
• Skifter ofte samtaleemne
• Andre sier at du virker fraværende
• Følger ikke instruksjoner og får ikke gjort ferdig husarbeid eller oppgaver på jobben
• Begynner på flere ting uten å fullføre dem
• Vansker med å fullføre noe når det ikke lenger er nytt og interessant (spennende)
• Trenger tidsfrister for å bli ferdig med oppgaver
• Vansker med å fullføre administrative oppgaver/ papirarbeid
• Vansker med å følge bruksanvisninger
• Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
• Vansker med å planlegge daglige gjøremål
• Har det rotete hjemme og/eller på arbeidsplassen
• For mye planlegging eller ineffektiv planlegging
• Inngår regelmessig dobbeltavtaler
• Kommer for sent
• Kan ikke bruke en avtalebok konsekvent
• Er lite fleksibel og må holde seg til planen
• Dårlig tidssans
• Lager planer, men bruker dem ikke
• Trenger andre til å strukturere ting
• Unngår ofte oppgaver som krever en vedvarende mental anstrengelse / vedvarende konsentrasjon
• Utsetter ofte kjedelige eller vanskelige oppgaver
• Utsetter oppgaver slik at tidsfrister ikke overholdes
• Unngår monotont arbeid som administrasjon/ papirarbeid
• Liker ikke å lese på grunn av den mentale anstrengelse som kreves
• Unngår saker som krever mye konsentrasjon
• Mister ofte ting som er nødvendige for oppgaver eller aktiviteter
• Mister lommebøker, nøkler eller avtalebøker
• Forlegger ofte ting
• Mister papirer du trenger på jobben
• Bruker mye tid på å lete etter saker og ting
• Rydder bort saker og ting på feil plass
• Mister lister, telefonnumre eller notater
• Blir ofte lett avledet av ytre stimuli
• Vansker med å stenge ute ytre stimuli
• Vansker med å plukke opp tråden etter å ha blitt avledet
• Blir fort avledet av lyder eller ting som skjer
• Lett for å lytte til andres samtaler
• Vansker med å sile/sortere informasjon
• Ofte glemsk i daglige gjøremål
• Glemmer avtaler eller andre forpliktelser
• Glemmer nøkler, avtalebok,telefon etc
• Må ofte minnes på avtaler
• Må gå hjem for å hente glemte saker og ting
• Må krysse av på et skjema for ikke å glemme ting
• Glemmer å skrive/se i avtaleboken

Kriterier for diagnose

Minst 5 av symptomene over må være tilstede, noen symptomer må og ha vært tilstede i barndom. For at diagnose skal stilles må plagene gi funksjonsvansker på flere områder (feks arbeid eller hjemme). Symptomene over må og medføre betydelige plager eller svekkelse i sosial, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Det skal og alltid avklares at det ikke er andre årsaker til symptomene, feks angst eller depresjon som man ofte ser hos de med ADD og ADHD.

Sjekkliste for ADD-symptomer

I listen er ADD symptomene spesifisert særskilt som et utdrag fra sjekklisten ASRS som brukes for ADHD-screening. Har du 5-6 kryss i grått område er det sannsynlig at symptomkriteriene for ADD er oppfylt og ytterligere utredning anbefales.

Hyperaktivitet og impulsivitetssymptomer kan og forekomme ved ADD

Det er viktig og merke seg at en med ADD og kan ha enkelte av hyperaktivitet/impulsivitetssymptomene man forbinder med ADHD. Dette kan være at vedkommende er utålmodig (hyperaktivitetssymptom) og litt impulsiv, for eksempel buse ut med svar før spørsmål er ferdigstilte. Faktisk kan man ha opp til 4 hyperaktive / symptomer samtidig og allikevel kun få diagnose ADHD, overveiende uoppmerksom presentasjon (ADD). Les mer om ADHD her.

Les om behandling for ADD og ADHD her.

Om diagnosebeskrivelsene, ICD-10 (WHO), DSM-5 (USA)

Det finnes to ulike diagnosesystem (DSM-5 og ICD-10) med litt ulike kriterier for diagnoser, noe som kan gjøre betegnelsene uklare. Blant folk flest brukes betegnelsene ADHD og ADD. Imidlertid er ADHD (fra USA) eller ADD ikke noen formelle diagnoser i ICD-10 som brukes i Norge, i Norge heter dette formelt hyperkinetisk forstyrrelse. Ettersom diagnosesystemet i Norge er fra 1993 er heller ikke andre tilstander enn ren ADHD med både hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet direkte definert.

Ettersom kriteriene for diagnose blir endret i ICD-11 som kommer snart, har Helsedirektoratet bestemt at vi i Norge allerede fra desember 2021 skal benytte de amerikanske kriteriene hvor antall symptomer som voksen er redusert fra 6 til 5 for svikt i oppmerksomhet og hvor man ser samlet på hyperaktivitet/impulsivitet hvor 5 kriterier må være oppfylt.

Det skal frem til ICD-11 blir lansert i Norge brukes kun en kode, F90.0. Og tilstanden skal betegnes: