Ved ADHD er det svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon samtidig som personen har symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet.
Symptomene på ADHD viser seg i mange sammenhenger, for eksempel på jobb, på skolen eller hjemme, hvor de gir funksjonsvansker.
Sliter man kun med uoppmerksomhet og konsentrasjon kan det være ADD. Dette er beskrevet
her på nettsidene.
Slapper aldri av
Den indre uroen og vedvarende rastløsheten kan medføre at tilstanden kan bli alvorlig. Ubehandlet vil personer med mye hyperaktivitet og impulsivitet ofte få andre tilleggslidelser som en følge av plagene, f.eks. angst, depresjon og selvmedisinering med rusmidler.
Ofte beskrives det et sterkt tankekjør som for eksempel ofte dreier seg om det man ikke har fått gjort, alt man bør gjøre, alle ideene man har eller dumme ting man har sagt eller gjort.
Tankekjøret kan hos mange være så sterkt at man ikke klarer å skyve det bort, og det blir forstyrrende for oppgaver man skal utføre.
Veldig ofte vil dette vedvarende tankekjøret medføre vansker med innsovning.
Mange klarer ikke å slappe av, noe de kan oppleve ved bruk av sentralstimulerende narkotika som for eksempel amfetamin, noe som andre vanligvis blir giret eller speedet av.
Overdreven snusbruk med avhengighet til nikotin forekommer også hyppigere ettersom nikotin demper symptomene på ADHD.
Kantete og ujevn håndskrift, avbrudd i sammenhengende skrift, blanding av små og store bokstaver
Bruker lang tid på å forme skrift sammenlignet med andre
Nedsatt bevegelse i rygg, blir sliten, legger overkropp på pulten, støtter hodet, sklir ned på stolen
Magesmerter og problemer med å kontrollere avføring
Voksne er også rammet
Symptomene er der fra barndommen og vedvarer til voksen alder i ca. 2 av 3 tilfeller. Det er ofte hyperaktive og impulsive symptomer som går tilbake.
Mange med ADHD i barndommen vil kunne ende opp med
ADD i voksen alder.
ADHD er en lidelse som gjerne varer livet ut hvis du har symptomer i tidlig voksen alder.
Tilpasser seg
Det er liten forskjell på unge voksne med ADHD og voksne med ADHD, bortsett fra at jo eldre de blir, jo bedre kan de ha tilpasset seg de problemene de sliter med. De har bygget erfaring i hvordan de skal takle hverdagen og vet at de for eksempel fungerer bedre hvis de ikke gjør mange ting samtidig.
Mange er flinke til å lage huskelister. Etter hvert vil man også lære seg å styre impulsene bedre slik at man ikke gjør like mye uten å tenke seg om først, man får et sterkere «filter». Men ved høyt inntak av alkohol blir dette «filteret» ofte borte, og man havner i alkoholpåvirket tilstand, ofte i trøbbel eller gjør impulsive handlinger man senere angrer på.
Eldre har kanskje på egenhånd lært seg mange av de kognitive teknikkene som brukes i behandling, men de kan likevel ha utbytte av ytterligere terapeutiske tiltak og av medikamentell behandling.
Vi hører ofte om personer som forteller at de gjorde det bra på grunnskolen, de fikk gode karakterer. Men når man spør nærmere, fremgår det svært ofte at de brukte mange ganger så lang tid på skolearbeidet som medelevene.
Og at foreldrene fulgte opp nesten hver eneste detalj slik at skoleoppgaver ble utført og levert til fristen. Funksjonstapet i skolesammenheng vil således ikke kunne bli bekreftet fra lærere ettersom disse elevene tilsynelatende er godt fungerende.
Men når strukturen og den intense hjelpen med skolearbeid fra foreldre opphører, for eksempel ved studier, blir symptomene ofte godt synlige, og mange søker først da hjelp for sine plager.
Dessverre blir mange av disse avvist hos fastlegen hvor de blir avfeid med at man hadde så gode karakterer og derfor ikke kan ha noen diagnose.
Mange med ADHD har selv funnet metoder for å dempe den indre uroen, som for eksempel intens daglig trening.
Av og til møter vi personer hvor kraftige symptomer på andre lidelser (angst, depresjon, overspising, bulimi) har blusset opp i forbindelse med langvarige idrettsskader.
Deres «medisin» mot ADHD opphørte, symptomene blusset opp sammen med flere tilleggslidelser.
De konstante plagene medfører ofte betydelige funksjonsvansker, som lavt selvbilde, lærevansker, problemer på jobb, sosialt og i forhold.
Noen av funksjonsvanskene man kan få er for eksempel at man overlater til andre at ting gjøres for deg i familien, noe som kan skape krangel i familien.
I jobb kan det være vansker med å utføre pålagte arbeidsoppgaver, ineffektivitet, problemer med å arbeide i team (de andre oppleves for trege), og forsentkomming.
På skole/studier er det ofte utfordringer med å ta notater, fullføre skoleoppgaver, utnytte sitt potensiale, og varierende karakterer.
Hjemme vil det ofte være en overdreven eller uhensiktsmessig bruk av internett, dataspill eller TV.
Det kan også være vansker med å komme seg tidsnok ut av huset (gjelder særlig de med mye impulsive symptomer), komme seg i seng, søvnproblemer, store utfordringer med husarbeid, og ofte problemer med å styre økonomien.
Selvbilde blir ofte redusert; man føler seg frustrert over seg selv og føler at man ikke strekker til.
Sosialt vil de med mye utadvendte impulsive symptomer ofte komme i krangler med andre.
Man kan si upassende ting sosialt, og man kan ha vansker med å samarbeide sosialt. Mange opplever det som vanskelig å kunne ha det moro sammen med andre i sosiale settinger ettersom de bla. kan oppleve at det fort blir kjedelig.
Aggressiv bilkjøring og sinneutbrudd når man kjører beskrives også ofte hos de som har mye impulsive symptomer. Kontinuerlig bruk av mobilen når man ser på TV indikerer en høy grad av impulsivitet, selv den mest spennende TV-serien blir for kjedelig uten samtidig å bli ekstra stimulert av noe på mobilen.
Det finnes forskjellige grader av vanskene, og ikke alle har alt på en gang.
Symptomer på ADHD (alle eksemplene må ikke være tilstede):
Del 1: Uoppmerksomhet
Flere symptomer på uoppmerksomhet som er vedvarende og tilstrekkelig alvorlige til å ha en direkte negativ innvirkning på studier, arbeid eller sosial fungering, er blant de vesentligere komponentene. Symptomene tilhører typisk følgende grupper:
Å ha vansker med å opprettholde oppmerksomhet på oppgaver som ikke gir høy grad av stimulering eller belønning, eller som krever vedvarende mental innsats; mangel på oppmerksomhet på detaljer; å gjøre slurvefeil i skole- eller arbeidsoppgaver; å ikke fullføre oppgaver.
Å bli lett distrahert av ytre stimuli eller tanker som ikke er relatert til oppgaven; ofte virke som om man ikke lytter når man blir snakket til direkte; ofte fremstå som om man dagdrømmer eller har tankene et annet sted; skifter samtaleemne når det blir kjedelig.
Å miste ting; å være glemsk i daglige aktiviteter; å ha vansker med å huske å gjennomføre kommende oppgaver eller aktiviteter i hverdagen; å ha vansker med å planlegge, håndtere og organisere skolearbeid, administrative oppgaver og andre aktiviteter; begynner på flere ting uten å fullføre; kommer for sent / klarer ikke å holde tidsfrister (de som er veldig redd for kritikk og negativ oppmerksomhet kan komme for tidlig til avtaler); tidssans og evnen til å beregne tid er dårlig. Selv om de pliktoppfyllende «flinke pikene» kommer mer enn tidsnok til avtaler, opplever de allikevel at det er svært hektisk og travelt ut døra.
Merk: Uoppmerksomhet kan være mindre tydelig når personen er engasjert i aktiviteter som gir intens stimulering og hyppige belønninger. Hyperfokus på spennende og interessante oppgaver er vanlig.
Del 2: Hyperaktivitet-impulsivitet
Flere symptomer på hyperaktivitet-impulsivitet som er tilstrekkelig alvorlige til å ha en direkte negativ innvirkning på studier, arbeid eller sosial fungering. Disse symptomene er ofte mest tydelige i strukturerte situasjoner som krever atferdsmessig selvkontroll. Symptomene tilhører typisk følgende grupper:
Viser overdreven motorisk aktivitet; forlater plassen når det forventes at man skal sitte stille; har vansker med / føler ubehag ved å sitte i ro uten å fikle, vrir seg på stolen eller vipper med beina/tærne; vansker med å kunne slappe av / føler seg rastløs; føler ubehag ved å holde seg fysisk i ro på møter.
Har vansker med å delta i aktiviteter på en rolig måte; snakker for mye; snakker / kommer med kommentarer i sammenhenger hvor det ikke passer, for eksempel på kino/teater.
Buser ut ned svar før spørsmål er ferdigstilt; fullfører setninger for andre; sier ting uten å tenke seg om; sinneutbrudd i trafikken; vansker med å vente på tur i samtaler eller aktiviteter; føler ubehag ved å vente i en kø; avbryter eller forstyrrer andres samtaler eller aktiviteter; kan ta over oppgavene til andre uten å være spurt.
Har en tendens til å handle som respons på umiddelbare stimuli uten å overveie eller vurdere risiko og konsekvenser (f.eks. engasjere seg i atferd som kan føre til fysisk skade; impulsive beslutninger; aggressiv kjøring; mobilbruk når man kjører eller man klarer ikke å styre pengene).
Kriterier for diagnose
For at symptomkriteriene skal være oppfylt må det samtidig forekomme symptomer fra hvert av de to delområdene, minst 5 på del 1, minst 5 på del 2. Noen symptomer (minst tre symptomer på svikt i oppmerksomhet og/eller tre symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet) må også ha vært til stede i barndom. For at diagnose skal stilles må det også foreligge funksjonsvansker på flere områder (for eksempel arbeid eller hjemme). Symptomene over må også medføre betydelige plager eller svekkelse i sosial, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Det skal videre alltid avklares at det ikke er andre årsaker til symptomene, for eksempel angst eller depresjon, effekten av et stoff (f.eks. kokain), medisiner (f.eks. astmamedisiner, stoffskiftemedisiner), abstinenser av rusmidler/legemidler, og at de ikke er forårsaket av en sykdom i nervesystemet. Symptomene kan heller ikke bedre forklares av andre forhold, som psykososiale stressfaktorer eller miljømessige belastninger.
Les mer om ADD hvis det i hovedsak skåres på del 1.
Symptomene må alltid vurderes i sammenheng med helheten
Et hyperaktivitetssymptom, som for eksempel «å forlate plassen sin på møter», et impulsivitetssymptom, som «å avbryte andres aktiviteter» eller «vansker med å vente på tur» , fremstår ikke likt hos alle pasienter.
En pasient med stor grad av sosial angst vil i slike situasjoner føle seg sterkt hemmet, og angsten vil være så sterk at atferden ikke synes utad. Det betyr ikke at symptomene ikke er der – i en annen, tryggere situasjon vil de kunne bli synlige.
Det er derfor svært viktig at spesialisten har kartlagt alle mulige samtidig forekommende lidelser, slik at spørsmålene kan tilpasses hva som er riktig for pasienten. Eksempelvis bør man spørre om vedkommende har en sterk tendens til å avbryte i situasjoner hvor de føler seg trygge, som med nær familie.
En person med angst som sliter i køer, vil kanskje ikke snike eller gjøre seg synlig. De forteller ofte at «det koker innvendig» uten at de klarer å handle på det. Dette oppleves ofte som verre enn for dem som ikke har angst, men som kan presse seg frem eller bryte ut av køen.
Ettersom halvparten av ADHD-pasientene også har angstlidelser, vil utredningen være mangelfull hvis spørsmålene stilles uten å vurdere hvordan situasjonen påvirker fremtoningen av symptomene hos den enkelte pasient.
En fullstendig kartlegging av alle mulige psykiatriske diagnoser er derfor helt nødvendig for å kunne stille riktige diagnoser – dette gjelder selv når det kun er mistanke om ADHD.
ADHD
Slapper aldri av
Tilpasser seg
