ADHD vs ADDADD (SVIKT I OPPMERKSOMHET OG KONSENTRASJON)

Forskjellen er større enn en bokstav.

ADHD har de fleste hørt om, men mange vet ikke at det også er noe som heter ADD. Ved ADD er ikke hyperaktivitet en del av sykdomsbildet, og det gjør det vanskeligere å fange opp de som har sykdommen. Mange skjønner ikke at dette er en sykdom. Konsekvensen er at de som lider, ikke blir fulgt opp slik at de får en diagnose og behandling. De lærer seg ofte selv strategier for å mestre plagene.

ADDDen glemsomme og ufokuserte

En med ADD er gjerne bare den glemsomme. Den som ikke husker det som er avtalt, og som ikke klarer å følge med i timen når temaet ikke oppleves som svært interessant. Det er vanskeligere å fange opp de som kun har svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon. De lager ikke noen problemer i klassen og avbryter ikke i upassende situasjoner, de blir derfor ikke alltid sett. Vår erfaring er at de ikke like ofte blir henvist til spesialist.

Voksne er og rammet

Men ADD er ikke en lidelse som bare knyttes til tidlige år. Når kravene hardner, er vår erfaring at de med ADD-symptomer faller mer og mer ut. Ofte blir karakterene på videregående skole gradvis dårligere. Det er ikke fordi sykdommen er blitt verre, men fordi kravene til kunnskapsnivå blir høyere. Og det er først da man ofte ser at det kommer tydelig svikt i funksjonsnivået. Og det stopper ikke der. ADD er en lidelse som gjerne varer livet ut hvis du har symptomer i tidlig voksen alder.

Tilpasser segTilpasser seg

Det er liten forskjell på unge voksne med ADD og voksne med ADD, bortsett fra at jo eldre de blir, jo bedre kan de ha tilpasset seg de problemene de sliter med. De har bygget erfaring i hvordan de skal takle hverdagen og vet at de for eksempel fungerer bedre hvis de ikke gjør mange ting samtidig. Mange er flinke til å lage huskelister. Eldre har kanskje på egenhånd lært seg mange av de kognitive teknikkene som brukes i behandling, men de kan likevel ha utbytte av ytterligere terapeutiske tiltak og av medikamentell behandling.

Vi hører ofte om personer som forteller om at de gjorde det bra på grunnskolen, de fikk gode karakterer. Men når man spør nærmere fremgår det da svært ofte at de brukte mange ganger så lang tid på skolearbeidet som medelevene. Og at foreldrene fulgte opp nesten hver eneste detalj slik at skoleoppgaver ble utført og levert til fristen. Funksjonstapet i skolesammenheng vil således ikke kunne bli bekreftet fra lærere da disse elevene tilsynelatende er godt fungerende. Men når strukturen og den intense hjelpen med skolearbeid fra foreldre opphører, for eksempel ved studier blir symptomene ofte godt synlige, og mange søker først da hjelp for sine plager. Dessverre blir mange av disse avvist hos fastlegen da de ofte blir avfeid med at man hadde så gode karakterer og kan derfor ikke ha noen diagnose.

Fra ADHD til ADD

Det kan være vanskeligere å skille lidelsene fra andre lidelser etter at man er blitt voksen. Da er ofte hyperaktivitetssymptomer gått noe tilbake. En med ADHD i barndommen vil således kunne ende opp med ADD i voksen alder. Det kan i ungdomstiden også ha tilkommet periodiske depresjonssymptomer innenfor det bipolar spektrum som vanligvis også periodevis vil gi svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet.

Symptomer på ADD, eksempler på symptomet med liten skrift (alle eksemplene må ikke være tilstede på samme punkt):

Kriterier for diagnose

Minst 6 av symptomene over må være tilstede, noen symptomer må og ha vært tilstede i barndom. For at diagnose skal stilles må plagene gi funksjonsvansker på flere områder (feks arbeid eller hjemme). Symptomene over må og medføre betydelige plager eller svekkelse i sosial, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Det skal og alltid avklares at det ikke er andre årsaker til symptomene, feks angst eller depresjon som man ofte ser hos de med ADD og ADHD.

Sjekkliste for ADD-symptomer

ASRS ADDI listen er ADD symptomene spesifisert særskilt som et utdrag fra sjekklisten ASRS som brukes for ADHD-screening. Har du 5-6 kryss i grått område er det sannsynlig at symptomkriteriene for ADD er oppfylt og ytterligere utredning anbefales.

Hyperaktivitet og impulsivitetssymptomer kan og forekomme ved ADD

Det er viktig og merke seg at en med ADD og kan ha enkelte av hyperaktivitet/impulsivitetssymptomene man forbinder med ADHD. Dette kan være at vedkommende er utålmodig (hyperaktivitetssymptom) og litt impulsiv, for eksempel buse ut med svar før spørsmål er ferdigstilte. Faktisk kan man ha opp til 2 hyperaktive symptomer og 4 impulsive symptomer samtidig og allikevel kun få diagnose ADD. Les mer om ADHD her.

Behandling ADDLes om behandling for ADD og ADHD her.

Om diagnosebeskrivelsene, ICD-10 (WHO), DSM-5 (USA)

Det finnes to ulike diagnosesystem (DSM-5 og ICD-10) med litt ulike kriterier for diagnoser, noe som kan gjøre betegnelsene uklare. Blant folk flest brukes betegnelsene ADHD og ADD. Imidlertid er ADHD (fra USA) eller ADD ikke noen formelle diagnoser i ICD-10 som brukes i Norge, i Norge heter dette hyperkinetisk forstyrrelse. Ettersom diagnosesystemet i Norge er fra 1993 er heller ikke andre tilstander enn ren ADHD med både hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet direkte definert. Vi synes det blir mest riktig å bruke de betegnelsene som er kjent blant folk flest. Vi får daglig henvendelser om både ADHD og ADD, det er derfor underlig at Helsedirektoratet i siste nasjonale veileder om utredning og behandling ikke nevner ADD i det hele tatt. I vår kliniske praksis har vi valgt å bruke følgende betegnelser som vi mener er forklarende slik at de er forstårlige for folk flest:

ADHD (Hyperkinetisk forstyrrelse, kombinert type, oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet/impulsivitet)

ADD (Hyperkinetisk forstyrrelse, overveiende svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet)

Hyperaktivitets- og impulsivitetslidelse (hyperkinetisk forstyrrelse, overveiende hyperaktiv/impulsiv)