Man regner med at 2 av 3 pasienter med ADHD i barndom også har behandlingstrengende symptomer i voksen alder.
Behandlingen vil vanligvis bestå av en kombinasjon av psykoedukasjon, veileding og medikamentell behandling. Dette skal bidra til å minske symptomene og bedre vedkommende sitt funksjonsnivå, slik at man kan fungere bedre i det daglige, i jobb, i studier, sosialt og i nære relasjoner.
Veiledning
Det er viktig at personen får en god forståelse for sin egen ADHD / ADD tilstand slik at man kan endre atferdsmønstre som igjen vil kunne medvirke til et bedre selvbilde. Det er også viktig å involvere familien slik at livet for den med ADHD / ADD kan bli lettere, at vedkommende lettere kan møte forståelse, at de rundt vedkommende kan være mer tydelige i kommunikasjon, hjelpe til med struktur, og hjelpe til med å minke stress og konfrontasjoner. Kognitiv atferdsterapi vil også i mange tilfeller kunne ha god effekt.
Målsetningen skal være å skape god struktur og gode strategier slik at man får til mest mulig optimal fungering.
Medikamenter
Medikamenter er for de aller fleste voksne med diagnose helt nødvendig for å få ønsket effekt av behandlingen. Voksne har i mye større grad enn barn og ungdom tilpasset seg sine plager, slik at de selv har lært seg mange metoder for å takle plagene og leve med sine funksjonsvansker.
Særlig for de med stor grad av hyperaktivitet (rastløshet) og mye impulsivitet vil man erfaringsmessig ikke lykkes i behandlingen uten bruk av medikasjon. Effekten av medikasjon på slike motoriske hyperaktive symptomer som for eksempel fikling og konstant vipping med beina er ofte overveldende og slike symptomer kan ofte bli helt borte allerede ved første dose. Mange med så kraftige hyperaktive symptomer er sterkt preget av dette døgnet rundt, de har urolig søvn, beveger seg mye i senga når de sover og har dårlig søvnkvalitet. Behandlingen med legemidler døgnkontinuerlig vil i slike tilfeller kunne være aktuelt. Ved inntak av sentralstimulerende på ettermiddag / kvelden vil de kunne få bedre søvn.
Det finnes fire legemidler som er godkjent for bruk mot ADHD / ADD i Norge.
Sentralstimulerende
De mest effektive er de som betegnes som sentralstimulerende legemidler. Det er virkestoffene methylfenidat og amfetamin som er satt sammen i forskjellige formuleringer for å få utvidet virketid utover dagen da de rene virkestoffene methylfenidat og amfetamin ikke virker mer enn noen timer.
Elvanse for barn / ungdom og Aduvanz (lisdeksamfetamin), et stoff hvor amfetamin er bundet til fettsyren lysin som gjør at amfetaminet frigjøres gradvis, virketid ca. 12-13 timer)
For å få disse amfetamin-preparatene på blå resept er det et krav at man først begynner med Ritalin kapsel.
Hvis Ritalin kapsel ikke virker eller gir uakseptable bivirkninger kan andre preparater forsøkes.
Kontraindikasjoner for methylfenidat
Det er viktig å merke seg at Ritalin kapsel eller methylfenidat ikke skal brukes i det hele tatt hos noen pga risiko for alvorlige bivirkninger. I følgende tilfeller kan man starte direkte opp med Elvanse / Aduvanz da bruk av Ritalin kapsel er kontraindisert (skal ikke brukes) i følge Felleskatalogen:
Ved tidligere eller nåværende alvorlig depresjon
Alvorlig ustabil bipolar lidelse
Psykotiske symptomer
Selvmordstendenser
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse
Bruk av Elvanse / Aduvanz ved slike tilstander krever særlig forsiktighet. Bruk av Elvanse / Aduvanz i disse tilfellene er mest aktuelt der hvor det har vært alvorlige depressive symptomer tidligere i sykehistorien. Vi har mange eksempler hvor pasienter har fått betydelige depressive symptomer som bivirkning ved bruk av Ritalin kapsel eller andre metylfenidat preparater, noe som ikke like ofte er tilfelle ved senere bruk av Elvanse / Aduvanz på samme pasient
Rusavhengighet og sentrastimulerende
Dersom det foreligger avhengighet til rusmidler kan man ikke starte opp med sentralstimulerende medikamenter i reseptgruppe A uten at blant annet følgende vilkår er oppfylt:
Det er satt i gang tiltak for å stabilisere og behandle rusmiddelmisbruket.
Det kan dokumenteres rusfrihet ved klinisk vurdering og urinprøver de siste 3 måneder før oppstart
av behandling med sentralstimulerende middel.
Det er dokumentert fortsatt rusfrihet så lenge behandlingen med sentralstimulerende middel pågår.
Dokumentasjon gjøres ved klinisk vurdering og urinprøver. Ofte vil det være behov for tett oppfølging
i startfasen, noen ganger med ukentlige kontroller, mens hyppighet av kontroller kan reduseres der
en får etablert gode behandlingsregimer med lite risiko for misbruk.
Behandling med sentralstimulerende middel stoppes dersom rusfrihet ikke kan dokumenteres eller
det oppstår andre forhold som gjør at fortsatt behandling ikke er forsvarlig.
Andre medisiner
Andre medisner som er godkjent, men viser noe dårligere effekt er:
Det er og noen andre legemidler som er tilgjengelig i Norge som har vist effekt, men som ikke har indikasjon for bruk i Norge:
Carexarit (klonidin), godkjent for bruk mot ADHD i USA.
Modiodal (modafinil), medisin mot narkolepsi som og har vist effekt mot ADHD
Wellbutrin Retard (bupropion), et antidepressiva som har vist effekt i kontrollerte studier mot ADHD
Effekt
Av de sentralstimulerende virkestoffene methylfenidat og amfetamin viser studie som sammenligner effekten noe bedre effekt for amfetamin. Lisdeksamfetamin (LDX) i studie mot atomoxetin viste en tydelig bedre effekt for LDX.
Evaluering og avslutning
I behandlingsforløpet måles alltid nivået av medisin i blodet, det tas rutinemessig fysiske forundersøkelser som innebærer bla blodprøver og EKG. Ved dosejusteringer følges blodtrykk og puls rutinemessige opp. Det gjøres og PC baserte effektevalueringer (CPT-3) underveis i behandlingsforløpet med legemidler. Dette da man da raskt kan se hvor godt en medisin faktisk virker sammenlignet med hva man kan forvente. Selv om vedkommende opplever god effekt er det godt mulig at det er en del restsymptomer vedkommende ikke så raskt kjenner på da man har hatt mye symptomer hele livet og en delvis reduksjon av symptomer vil da for mange føles svært bra. Mulig ville da en annen medisin gitt bedre resultater.
I den avsluttende fasen av behandlingen tar man vanligvis et opphold i kontroller på 6 måneder slik at vedkommende får sett hvordan behandlingstiltakene fungerer i hverdagen. Det tas og avslutningsvis blodprøver slik at man ser at det ikke er tilkommet avvik for eksempel i leverfunksjon. Deretter overføres ansvaret for videre oppfølging og forskrivning av legemidler til fastlegen.
BEHANDLING AV ADHD / ADD